ENERGIMÅLING PÅ SKOLEN (PDF)
Skoler er ofte storforbrukere av energi, men har ofte utilstrekkelige budsjetter og kan derfor nyte godt økonomisk av å få kontroll på energiforbruket. Elevene sjekker skolens energiforbruk regelmessig (gass, elektrisitet, fjernvarme eller olje). Gjennom energimåling får elevene oversikt over skolens energiforbruk, og ikke minst hva de selv kan gjøre for å bidra til reduksjon.    

I det aktivitetsbaserte verktøyskrinet finner du en mengde oppgaveark med forlag for morsomme og engasjerende aktiviteter til seks ulike emner. Aktivitetene har blitt prøvd ut og testet av lærere og barn fra 15 ulike land. Steg-for-steg-beskrivelsen etterfølges av nyttig materiell og referanser.Materiell beregnet på lærere er markert med  til venstre øverst på siden Mens materiell til utdeling i klassen er markert med .Relevante referanser til nasjonale fagkretser fines også for hver aktivitet.
Temaene er:

 Energimåling Belysning
Romoppvarming Elektriske apparater
Varmt og kaldt vann Transport









Gi eleven kunnskap om energiøkonomisering og energieffektivitet, inkludert kostnadsaspekter. Vær med å øke elevenes bevissthet rundt ”varmeklimaet” i klasserommet og hva som påvirker dette. Fokuset i disse aktivitetene vil være isolasjon, oppvarming og avkjøling, vinduer og en introduksjon til solen som en fornybar energikilde.  

ENERGIHUSET (PDF)

Oppvarming og avkjøling av bygninger er det sluttforbruket som krever mest energi i en husholdning. Elevene designer et energihus og bestemmer hvordan de vil isolere det. De bygger huset og tester dets evne til, i ulike posisjoner, å holde på kulden.  


SPESIALETTERFORSKERE PÅ ENERGI
 (PDF)
Vær med å øke elevenes bevissthet rundt ”varmeklimaet” i klasserommet og hva som påvirker dette. Elevene skal undersøke varme og kalde områder i klasserommet, overvåke trekk i rommet med en vindmåler, samt utføre et eksperiment med varme og kalde bokser.
    

VENTILASJONASPEKTER PÅ SKOLEN (PDF)

Denne aktiviteten lærer elevene om energieffektive vinduer. Elevene sjekker vinduene for trekk og lærer hvordan de ved enkle midler kan forebygge dette. Elevene lærer også hvordan de kan lufte raskt og effektivt, med minimalt varmetap.

SOLOVN (PDF)
Solen er vår viktigste kilde til fornybar energi. I denne aktiviteten får elevene bygge ulike typer solovner. De måler og sammenligner hvor effektive ovnene er ved å smelte sjokolade i ovnen. En smakfull måte å lære om fornybar energi.






























































































Nå som alle reiser mye, og gjerne over lenger distanser, er det viktig å stille spørsmål ved hvordan vi kommer oss rundt, og hvorfor vi velger visse reisemåter fremfor andre. Reisemåten har endret seg signifikant gjennom de siste generasjonene. Vi reiser mer med bil og går og sykler mindre for hvert år. Transportproblematikken påvirker skole og elever – ikke bare med tanke på miljøet, men også med tanke på elevenes helse, fysikk og ikke minst trafikksikkerhet.  
CO2 FOTSPOR PÅ VEI TIL SKOLEN (PDF)

Elevene skal bli oppmerksomme på hvordan deres valg av transportmiddel til og fra skolen påvirker deres CO2 utslipp.
På en bestemt dag noterer alle elevene hvor langt de reiser til og fra skolen og hvor lang tid de bruker på reisen. Hvis reisen inkluderer flere forskjellige typer transportmiddel blir hver etappe registrert for seg. Disse dataene blir brukt til å beregne de daglige resulterende CO2 utslippene.
    

INSPEKTØR Mc CAR (PDF)
Elevene skal ut i trafikken og observere 100 kjøretøy, registrere type og antall passasjerer i hvert kjøretøy. Elevene skal diskutere fordeler og ulemper ved de ulike transportmidlene og muligheten for å redusere energiforbruket og forurensning. Hva er fordeler og ulemper ved å kjøre sammen i samme bil?
Denne aktivitetene skal gjøre elevene klar over den spesielle rollen biler har i dagens samfunn. De skal kunne sammenligne bilder med andre typer transportmidler, og man ønsker også å vise hvorfor folk velger visse transportmidler
    

KONSTRUER DITT EGET KJØRETØY (PDF)

All type transport krever energi for å bevege seg fremover. Elevene skal konstruere kjøretøy av avfallsmateriell etter eget valg, og finne måter å få kjøretøyet til å bevege seg fremover. De skal så teste kjøretøyet og diskutere fart og distanse, samt diskutere hvilke energikilder som er tilgjengelige for oss og hvilke av disse som er fornybare.
  

REISEVANER NÅ OG DA (PDF)
Med denne aktiviteten kan eleven undersøke de ulike typene transport og deres virkning på miljøet vårt. Gjennom å forske på sine egne, foreldrenes og besteforeldrenes reisevaner kan de finne ut hvordan reisevaner har endret seg gjennom generasjoner, samt reflektere over energiperspektivene ved historiske og moderne reisemåter.
 
 

 









Disse aktivitetene vil få eleven til å forstå at vann er en begrenset naturressurs som vi ofte sløer med hver eneste dag. Elevene vil også se potensialet i fornybar energi ved å benytte selvlagede gress- og solenergi-kokere. 

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE (PDF)
Drikkevann er en begrenset naturressurs som vi sløser bort betydelige mengder av det hver eneste dag. La elevene observere og notere vannforbruket hjemme. Forhåpentligvis vil elevene lære å ta ansvar for og bergrense denne sløsingen av vann ved hjelp av enkle forholdsregler.
  

BITTESMÅ DRÅPER – MEN UMÅTELIG SLØSING MED VANN (PDF)

Elevene kan ha betydelig påvirkning på vannforbruket på skolen og hjemme. I denne øvelsen finner elevene ut om det finnes defekte vannkraner på skolen (som drypper) og noterer seg hvilke det gjelder, eller rett og slett måler opp hvor mye vann som sløses når kranene ikke skrus skikkelig igjen etter bruk
 

LAG DIN EGEN GRESSKOKER (PDF)

Elevene heller en bøtte med friskt gress i gresskokeren, og kan varme vann i denne ved å la den bli stående. Skriv ned temperaturendringene på vannet i gresskokeren hver dag. Resultatene kan sammenlignes med resultatene fra solenergi-kokeren (se neste aktivitet). Gjennom denne aktiviteten får elevene en forståelse av hvordan man kan bruke fornybar energi og biomasse, og deres viktighet i kampen mot klimaendringer og reduksjon i fossile brenseler.
 

LAG DIN EGEN SOLENERGI-KOKER (PDF)
Med en stor pappeske, sort silkepapir og plastfolie kan eleven konstruere en solenergi-koker for oppvarming av vann. Den beste plasseringen og værforhold testes og resultatene kan sammenlignes med gresskokeren (se forrige aktivitet). Det er åpenbart best å teste solenergi-kokeren på en solfyldt og varm sommerdag.
Belysning









Belysning er et av de mest synlige strømbruksområdene i elevens dagligliv. Det er også noe de har kontroll over. Det krever svært lite å legge seg til vanen å skru av lyset når man går ut av et rom. Med andre ord er det enkelt å redusere unødvendig energiforbruk uten at man samtidig senker komforten. I de foreslåtte aktivitetene gjøres elevene oppmerksomme på deres eget behov for belysning og hvordan de kan unngå å sløse.

LYSETS VOKTER (PDF)
Belysning er et av de mest synlige strømbruksområdene i elevens dagligliv. Det er også noe de har kontroll over. Energieffektiv oppførsel kan man lett innstille seg på slik at det blir en helt naturlig vane.
Elevene måler hvor lang tid et lys står på og kartlegger hvordan lysbehovet varierer med været. Dernest skal de forsøke å redusere det unødvendige lysforbruket og regne ut hvor mye energi de sparer.


SKRU MEG AV (PDF)

Også elever kan bidra til energisparing og energieffektiv adferd. Ved å lage fargerike klistremerker og plassere disse ved siden av lysbryterne blir alle minnet på at de skal skru av lyset når det ikke trenger å stå på.

KARTLEGGING AV BRYTERE (PDF)
Elevene skal vite hvor alle bryterne på skolen befinner seg og hvilke lys de er koblet til. De skal være oppmerksomme på energibruk relatert til hver enkelt bryter. Å vite hvilken bryter som er koblet til hvilken lampe, og å skru av unødige lys kan være første steg mot en mer energieffektiv adferd. 

SETT SPARING I SØKELYSET
 (PDF)
Ved hjelp av diskusjoner, butikk besøk, og web søking blir elevene gjort oppmerksomme på energien som brukes til belysning og mulighetene for å begrense dette energi forbruket. Deretter skal de undersøke hjemme og på skolen for å beregne energiforbruket som kan spares ved å installere mer energieffektiv belysning.
  

SOLENS BANE (PDF)
Elevene observerer solens bane på himmelen og ser hvordan den varierer med tid på døgnet eller årstid. Bruke denne kunnskapen til å hjelpe elevene å lære om solenergi og andre fornybare energikilder.












 Hva ville verden vært uten elektrisitet og elektriske apparater? Vi bruker alle en rekke elektriske apparater hver eneste dag. De følgende aktivitetene lærer elevene viktigheten av energieffektiv adferd og hvordan vi ved enkle endringer kan hjelpe til å beskytte miljøet, og i tillegg spare tid og penger.  

ENERGIMERKE DETEKTIVER (PDF)
Elevene blir introdusert for energimerking og får vite skal vite hvilke fordeler de har av å velge et A-merket apparat fremfor et G-merket apparat. De vil også lære å finne prisen, og regne ut tilbakebetalingstid på eventuelle ekstra kostnader.
   

STANDBY STRØM I HJEMMET
 (PDF)
Vi hører fra media og forskningsprosjekter at ”standby strøm” bruker store mengder energi og millioner av kroner hvert år. Er dette sant? Ved å måle standby-kraftforbruket til noen typiske husholdnings apparater, finner elevene ut av det.
   

GRYTERESET (PDF)

Å varme opp vann er noe vi gjør hver dag (til te, poteter, pasta og lignende). Ofte kan enkle endringer i atferdsmønsteret vårt føre til at vi sparer både energi, tid og penger. Viktigheten av energi effektiv atferd blir overført til elevene gjennom en konkurranse der de må koke opp en kjele med vann.  


ELEKTRISITET TELLER (PDF)

Elevene skal skrive en liste over de elektriske apparatene de har hjemme hos seg selv. De skal føre opp wattstyrke og tiden de ulike apparatene er i bruk. Tilbake på skolen skal de beregne energiforbruket og diskutere innvirkningen antall timer i bruk og styrken har på hele husets energiforbruk.  

EN DAG UTEN ELEKTRISITET (PDF)
Hvilke av våre daglige aktiviteter krever energi? Og hvordan ville en dag helt uten elektrisitet artet seg? Elevene skal gjennom diskusjon reflektere på hva våre forfedre gjorde før elektrisiteten ble oppdaget. Deretter skal elevene prøve å klare seg uten elektrisitet en hel dag, og diskutere erfaringen i etterkant.